 COLOURPOINT
- EN DRØM SOM BLE VIRKELIGHET
Jeg
har
vært aktiv utstiller over 24 år og har fulgt colourpointens utvikling fra den nesten så ut som Hellig
Birma og frem til i dag. Dagens colourpoint er
et resultat av nøye gjennomtenkt og målbevisst
avlsarbeide gjennom mange tiår.
Historien
Denne varianten oppsto da enkelte oppdrettere ønsket
å realisere et drømmebilde om en perserkatt med
siameserens vakre farger.
Fra
perseren ønsket man en katt med lang og herlig pels,
cobby kropp, et rundt hode med det milde, søte
uttrykket, og perserens rolige og vennlige gemytt. Fra
siameseren ønsket man dens spesielle farger, bleket
kroppsfarge med kontrastfarget ansikt, ører, ben og
hale og siameserens nydelig blå øyne.
Eksperimentavl
(kryssing av siameser og perser) begynte i 1920- årene
i USA, England, Tyskland og Frankrike. Først krysset
man persere med siamesere. Og fikk ut så ut en del
korthårete, ensfargede avkom, som bar anlegg for lang
pels og siamfarger. Disse ble krysset med hverandre,
og en del av disse avkommende fikk lang pels og
siamfarger. Typen var siamlignende, og nå begynte
jobben med å få til persertypen. Gjennom mange år
foretok man parring mot solidfargede avkom som bar
anlegg for siamfarger, og parret disse med de langhårede,
siamfargede kattene igjen.
På
slutten av 50 tallet syntes man typen var blitt så
bra at man i 1955 godkjente brunmasket og blåmasket
colourpoint perservariant i England. I USA ble de første
colourpoints godkjent som egen rase 1957.
De
gikk under betegnelsen himalayans på grunn av
tilsvarende pelsmønstre på de Himalayiske kaniner og
geiter.
De
første
kattene her i Skandinavia kom fra engelske og
hollandske linjer. Til Norge kom den første
colourpointen på slutten av 60-tallet. I 1969 var det
en blåmasket hunnkatt som ble årets katt, IC
Carnivoras Blue Artehemis som var en import fra
Danmark.
Etter
at colourpoint ble godkjent, ble det raskt en økende
interesse for denne vakre katten. I en lang periode
parret man colourpoint med colourpoint. Etter
en tid innså man at typen stagnerte og fikk sitt eget
preg, som var nokså ulikt de fullfargede perserne. Da
ble det igjen benyttet fullfargede persere i avlen for
å forbedre type, kropp og pelsanlegg.
Resultatet
har blitt colourpoints som type-messig er lik hvilken
som helst annen perser. Det finnes nå colourpoints i
de fleste solid- og tabbyvarianter av perseren.
Maskefargen er en anelse lysere enn hos solidfarget,
og sort solid tilsvarer brumasket. I alt er det 20
god-kjente farger, hvor av sjokolade- og lilla-masket
er de mest sjeldne.
Fremdeles
ønsker vi oss bedre øyenfarge da mye gikk tapt
da solide varianter ble brukt for å forbedre typen.
Det har også begynt og komme noen få exoter. Sølvvarianter
og hvit-flekk er fremdeles ikke godkjent (heldigvis,
tektsforfatters kommentar). Gjennom årene har vi vært
noen få eiere og oppdrettere som har vært trofaste
mot denne varianten. Mange har vært innom og
forsvunnet igjen slik det alltid er i vårt miljø.
Da
jeg fikk min første katt IC Kvitebjørn av Troya
Ereen, som var født i 84 var det Vigdis Giltun (Tchaminas),
Sylvia Lund (Herkules) og Alison Arentz Schjetne (Tweeget),
som var de ambisiøse oppdretterne i colourpointmiljøet
i Norge. Ruth Hagen Hovland (Lille Rosin) og Marianne
Grove (Purrbox) kom litt senere, de har også vært
trofast i alle år.
Vi
har heldigvis noen ”nykommere” som vi får håpe
kan få det til å gro, Vi har Hilde Merete
Schjelderup (Cometcats) som importerte en vakker
hannkatt fra Italia i 2001.
Colourpoint
har blitt en populær variant av perseren både som
kosekatt og utstillingskatt.
”Ny
type” - ny tid
Når vi satt å så i CFAs årbøker drømte vi oss
bort når vi så de flotte colourpointene som var
”over there”. Men karantene og de skyhøye prisene
stoppet planene for de fleste.
Sylvia
og Vigdis reiste over til England og så på de første
USA-importene med den ”rette typen” i slutten av
80 tallet. Disse kattene var fra Madam Nu’s
oppdrett, colourpointens ”mor” Noel Newton i USA.
Disse kattene ble senere solgt til Mats Rosenqvist i
Sverige i 88/89. Senere fulgte Jolees Bravo og 2
hunnkatter (de første i Norge) som Agnes Rian fra Østfold
importerte.
Sylvia Lund importerte i 95 IC Permobiles Rosemary,
datter av Lauralas
Star Flower
Jeg
husker
meget godt at jeg skulle på utstilling i Sverige. Da
hadde jeg med meg Lauralas Dancing Kid (PER d 33) og
Lauralas Star Flower (PER f 33) som Jane Käll hadde
importert fra USA. De hadde vært i karantene i Norge hos
Vigdis i hjemmekarantene, Gud, så vakre vi alle
syntes de var.
Jane
Käll (Permobiles), som den gang var en veteran i
kattemiljøet og Guje Magnusson var de første som
importerte direkte fra USA til Sverige. Guje
importerte den imponerende Jolees Blue Star (PER
a 33). Etter som årene gikk hadde vi alle sammen
disse kattene i våre stamtavler. Dette var
begynnelsen på våre drøm i Norge. Noen av oss har
fremdeles bevart linjene fra den gang.
Sylvia,
Marianne og Arnhild
Markussen (Maomar) var av de som begynte først og
importere fra USA her hjemme. Disse tre, samt Vigdis
baserte sine første ”godt typede” katter fra de
svenskene hadde importert. Det første avkommet Sylvia
beholdt kalte hun (N) Herkules Impossible Dream, og
det med rette for det ble en lang vei å gå.
Da
EC (N) Purrbox Heaven Sent (PER n 33) ble Årets PER/EXO
i 1997 var vi veldig stolte. Marianne var den stolte
oppdretter og Ruth den stolte eier. Ja, for egen del
kan jeg i alle fall si, at hver gang en colourpoints går
til panel og til tider vinner, er jeg kjempestolt.
Jeg
vet hvilket arbeid disse norske oppdretterne har lagt
i dette siden drømmen oppsto. Dessverre oppsto PKD
som et spøkelse for noen år siden. Det la nok en
demper på å importere fra andre land. Fremdeles er
man kanskje usikre på om testresultatene er riktige,
men nå kan vi kreve DNA test av importkattene, så
resultatene er reele. Med målbevisst arbeid for å
avle bort PKD, ser det nå ut til å gå den rette
veien.
Det
er et lite avlsmateriale i Norge. Noen få trofaste
fra åttiåra har altså ennå ikke gitt seg. Det som
betegner en colourpoint-eier fremfor mange eiere av
solidfarvede, er at vi reiser på utstilling år etter
år, fremdeles med entusiasme. Selv om vi ikke når
til topps så ofte, er gleden desto større når dette
skjer. Jeg ble også for første gang i mitt 20
årige katteliv beste oppdretter.
Tro
ikke at det er mangel på ambisjoner, men ting tar
tid. Til tross for at Norge i mange år har hatt
strenge restriksjoner rundt import har vi fått frem
noen av Europas beste colourpoint. Det er ifølge
mange uttalelse fra FIFe dommere når de er i Norge og
dømmer. Fremdeles er det slik at en del dommere har
visse fordommer/holdninger og har vanskeligere for å
la en colourpoint nå til topps, selv om den hadde
fortjent det oftere.
2005
var det igjen colourpointens år. EP/GIC (N) Herkules
Frost Flake DSM, PER n33 ble årets kastrat i kat.1.
Som dere ser av oppdretternavnet er Sylvia oppdretter,
og jeg er den stolte eieren. Siden han ble kastrert
sommeren 03 pga PKD har han nå pr. 2008 38 BIS/BOX og
21 nominasjoner utenom det. Han tok sin DSM tittel
i 2005. I tillegg til det er det oftere og oftere at
colourpointen blir nominert og blir BIS. Nå er
hans to barnebarn klar for å innta utstillingsarenaen
som voksne og jeg syntes de er verdens vakreste colourpoints.
Da 2006 var over ble Kiefer "Årets ungdyr"
i NRR. I tillegg ble han også "Året katt
total" i kat.1. Jeg var selvfølgelig kjempestolt
da jeg etter 21 år som oppdretter og utstiller fikk
"Årets katt" på en av mine egne avkom.
Sommeren 2007 ble begge EC.
2007
var igjen en stor seier da 3 colourpoints kom på
1.-2. og 3. plass i kastratklassen i NRR.
Nr. 1 ble EP/EC
(N) Herkules Pancy Paola DSM, PER f 33, eier Rita
Hindenes, mine to ble nr.2 og nr.3 EP/EC Seljes
Juvelin DSM, PER n 33 og EP/GIC (N) Herkules Frost
Flake, PER n 33 DSM. Alle 3 med den flotte tittelen
DSM.
I 2009 ble
mitt oppdrett (N) Seljes "Året Colourpoint oppdretter" for 4.gang i NRR,
riktig nok en "uoffisiell" tittel.

Godkjente
fargene for colourpoints:
33 er
benevnelsen for maskekatt, og 21 er tabbymønster. EXO
er identisk med PER når det gjelder farge og mønster.
PER
n/a/b/c/d/e/f/g/h/j 33
Tabby point PER n/a/b/c/d/e/f/g/h/j 21 33
FIFe
standar på maskekatter generelt:
Farge
- points
maske
i ansikt, point på ører, ben og hale skal være så
jevn som mulig, masken skal begrense seg til ansiktet
Kroppens
farge
det skal være en klar kontrast mellom points
og kroppens farge, skygge kan tillattes på flankene
Kommentarer til pels
Feil
på pels
Feil
som kan kvalifiseres til trekk av
cert – pels
Diskvalifisering
- øyne
Lisbeth
Johansen - (N) Seljes colourpoints
Tolvsrød
april 06
|