Jeg har vært aktiv utstiller over 24 år og har fulgt colourpointens utvikling fra den nesten så ut som Hellig Birma og frem til i dag. Dagens colourpoint er et resultat av nøye gjennomtenkt og målbevisst avlsarbeide gjennom mange tiår.

Historien
Denne varianten oppsto da enkelte oppdrettere ønsket å realisere et drømmebilde om en perserkatt med siameserens vakre farger.

Fra perseren ønsket man en katt med lang og herlig pels, cobby kropp, et rundt hode med det milde, søte uttrykket, og perserens rolige og vennlige gemytt. Fra siameseren ønsket man dens spesielle farger, bleket kroppsfarge med kontrastfarget ansikt, ører, ben og hale og siameserens nydelig blå øyne.

Eksperimentavl (kryssing av siameser og perser) begynte i 1920- årene i USA, England, Tyskland og Frankrike. Først krysset man persere med siamesere. Og fikk ut så ut en del korthårete, ensfargede avkom, som bar anlegg for lang pels og siamfarger. Disse ble krysset med hverandre, og en del av disse avkommende fikk lang pels og siamfarger. Typen var siamlignende, og nå begynte jobben med å få til persertypen. Gjennom mange år foretok man parring mot solidfargede avkom som bar anlegg for siamfarger, og parret disse med de langhårede, siamfargede kattene igjen.

De første kattene her i Skandinavia kom fra engelske og hollandske linjer. Til Norge kom den første colourpointen på slutten av 60-tallet. I 1969 var det en blåmasket hunnkatt som ble årets katt, IC Carnivoras Blue Artehemis som var en import fra Danmark.

Etter at colourpoint ble godkjent, ble det raskt en økende interesse for denne vakre katten. I en lang periode parret man colourpoint med colourpoint. Etter en tid innså man at typen stagnerte og fikk sitt eget preg, som var nokså ulikt de fullfargede perserne. Da ble det igjen benyttet fullfargede persere i avlen for å forbedre type, kropp og pelsanlegg.

Resultatet har blitt colourpoints som type-messig er lik hvilken som helst annen perser. Det finnes nå colourpoints i de fleste solid- og tabbyvarianter av perseren. Maskefargen er en anelse lysere enn hos solidfarget, og sort solid tilsvarer brumasket. I alt er det 20 god-kjente farger, hvor av sjokolade- og lilla-masket er de mest sjeldne.

Fremdeles ønsker vi oss bedre øyenfarge da mye gikk tapt da solide varianter ble brukt for å forbedre typen. Det har også begynt og komme noen få exoter. Sølvvarianter og hvit-flekk er fremdeles ikke godkjent (heldigvis, tektsforfatters kommentar). Gjennom årene har vi vært noen få eiere og oppdrettere som har vært trofaste mot denne varianten. Mange har vært innom og forsvunnet igjen slik det alltid er i vårt miljø.

Da jeg fikk min første katt IC Kvitebjørn av Troya Ereen, som var født i 84 var det Vigdis Giltun (Tchaminas), Sylvia Lund (Herkules) og Alison Arentz Schjetne (Tweeget), som var de ambisiøse oppdretterne i colourpointmiljøet i Norge. Ruth Hagen Hovland (Lille Rosin) og Marianne Grove (Purrbox) kom litt senere, de har også vært trofast i alle år.

Vi har heldigvis noen ”nykommere” som vi får håpe kan få det til å gro, Vi har Hilde Merete Schjelderup (Cometcats) som importerte en vakker hannkatt fra Italia i 2001.

Colourpoint har blitt en populær variant av perseren både som kosekatt og utstillingskatt.

”Ny type” - ny tid
Når vi satt å så i CFAs årbøker drømte vi oss bort når vi så de flotte colourpointene som var ”over there”. Men karantene og de skyhøye prisene stoppet planene for de fleste.

Jeg husker meget godt at jeg skulle på utstilling i Sverige. Da hadde jeg med meg Lauralas Dancing Kid (PER d 33) og Lauralas Star Flower (PER f 33) som Jane Käll hadde importert fra USA. De hadde vært i karantene i Norge hos Vigdis i hjemmekarantene, Gud, så vakre vi alle syntes de var.

Jane Käll (Permobiles), som den gang var en veteran i kattemiljøet og Guje Magnusson var de første som importerte direkte fra USA til Sverige. Guje importerte den  imponerende Jolees Blue Star (PER a 33). Etter som årene gikk hadde vi alle sammen disse kattene i våre stamtavler. Dette var begynnelsen på våre drøm i Norge. Noen av oss har fremdeles bevart linjene fra den gang.

Sylvia, Marianne og Arnhild Markussen (Maomar) var av de som begynte først og importere fra USA her hjemme. Disse tre, samt Vigdis baserte sine første ”godt typede” katter fra de svenskene hadde importert. Det første avkommet Sylvia beholdt kalte hun (N) Herkules Impossible Dream, og det med rette for det ble en lang vei å gå.

Da EC (N) Purrbox Heaven Sent (PER n 33) ble Årets PER/EXO i 1997 var vi veldig stolte. Marianne var den stolte oppdretter og Ruth den stolte eier. Ja, for egen del kan jeg i alle fall si, at hver gang en colourpoints går til panel og til tider vinner, er jeg kjempestolt.

Jeg vet hvilket arbeid disse norske oppdretterne har lagt i dette siden drømmen oppsto. Dessverre oppsto PKD som et spøkelse for noen år siden. Det la nok en demper på å importere fra andre land. Fremdeles er man kanskje usikre på om testresultatene er riktige, men nå kan vi kreve DNA test av importkattene, så resultatene er reele. Med målbevisst arbeid for å avle bort PKD, ser det nå ut til å gå den rette veien.

Det er et lite avlsmateriale i Norge. Noen få trofaste fra åttiåra har altså ennå ikke gitt seg. Det som betegner en colourpoint-eier fremfor mange eiere av solidfarvede, er at vi reiser på utstilling år etter år, fremdeles med entusiasme. Selv om vi ikke når til topps så ofte, er gleden desto større når dette skjer. Jeg ble også for første gang i mitt 20 årige katteliv beste oppdretter.

Tro ikke at det er mangel på ambisjoner, men ting tar tid. Til tross for at Norge i mange år har hatt strenge restriksjoner rundt import har vi fått frem noen av Europas beste colourpoint. Det er ifølge mange uttalelse fra FIFe dommere når de er i Norge og dømmer. Fremdeles er det slik at en del dommere har visse fordommer/holdninger og har vanskeligere for å la en colourpoint nå til topps, selv om den hadde fortjent det oftere.

2005 var det igjen colourpointens år. EP/GIC (N) Herkules Frost Flake DSM, PER n33 ble årets kastrat i kat.1. Som dere ser av oppdretternavnet er Sylvia oppdretter, og jeg er den stolte eieren. Siden han ble kastrert sommeren 03 pga PKD har han nå pr. 2008 38 BIS/BOX og 21 nominasjoner utenom det. Han tok sin DSM tittel i 2005. I tillegg til det er det oftere og oftere at colourpointen blir nominert og blir BIS. Nå er hans to barnebarn klar for å innta utstillingsarenaen som voksne og jeg syntes de er verdens vakreste colourpoints. 

Da 2006 var over ble Kiefer "Årets ungdyr" i NRR. I tillegg ble han også "Året katt total" i kat.1. Jeg var selvfølgelig kjempestolt da jeg etter 21 år som oppdretter og utstiller fikk "Årets katt" på en av mine egne avkom. Sommeren 2007 ble begge EC.

2007 var igjen en stor seier da 3 colourpoints kom på 1.-2. og 3. plass i kastratklassen i NRR. 
Nr. 1 ble EP/EC (N) Herkules Pancy Paola DSM, PER f 33, eier Rita Hindenes, mine to ble nr.2 og nr.3 EP/EC Seljes Juvelin DSM, PER n 33 og EP/GIC (N) Herkules Frost Flake, PER n 33 DSM. Alle 3 med den flotte tittelen DSM.

I 2009 ble mitt oppdrett (N) Seljes "Året Colourpoint oppdretter" for 4.gang i NRR, riktig nok en "uoffisiell" tittel.

Godkjente fargene for colourpoints:
33 er benevnelsen for maskekatt, og 21 er tabbymønster. EXO er identisk med PER når det gjelder farge og mønster.

PER n/a/b/c/d/e/f/g/h/j 33
Tabby point PER n/a/b/c/d/e/f/g/h/j 21 33

FIFe standar på maskekatter generelt:

Farge - points
maske i ansikt, point på ører, ben og hale skal være så jevn som mulig, masken skal begrense seg til ansiktet

Kroppens farge       
det skal være en klar kontrast mellom points og kroppens farge, skygge kan tillattes på flankene

Kommentarer til pels

• kroppen farge skal harmonere med points farge

• dyp skygge på kroppen er tillatt på eldre katter

Feil på pels

• flekker på flanker

• lett fargede hår eller tikket hår (brindling) (stripper på kropp kan aksepteres på tabbyvarianten

• manglende kontrast mellom point og kroppsfarge

Diskvalifisering - øyne

• annen øyenfarge en blå

Lisbeth Johansen - (N) Seljes colourpoints
Tolvsrød april 06